Jeg vurderer å bli oppfinner. Jeg er nemlig sikker på at om jeg blander min egen svette med spenol så kan endelig det å smøre seg med tålmodighet bli mulig. For jeg er veldig tålmodig.
Litt bakgrunnsinformasjon
Jeg fikk egen bolig dagen etter at jeg ankom Hammerfest. Bolig er en overdrivelse.
Jeg har hybel med eget toalett.
Som lukter.
Med kun to kokeplater og en hybelkomfyr. Du vet, den typen komfyr som man må dele den frosne grandiosaen i to for å få stekt den.
Med 90-seng. Ikke det at det er noe problem i seg selv. Jeg er jo singel, og med lukta på hybelen er det nok ingen som frivillig blir med inn døra likevel, med mindre de mangler TV. Manglende TV er problemet til et par av de andre turnuslegene. Jeg har TV, om du orker lukta.
Om lukta
Lukta kan best beskrives med en setning fra MedHum revyen 2007:
Sånn lukter det hos meg. Lufting hjelper ikke. Trøsten er at om du sitter helt stille en time, med vinduene åpne, vender du deg til lukta. Bare ikke beveg deg igjen.
Om tålmodighet
Så jeg sa fra til boligkontoret. At det luktet og at jeg gjerne vil ha en bolig med soverom og skikkelig komfyr, siden jeg skal bo der et år.
Hun på boligkontoret er vikar, så hun kunne visst ikke hjelpe meg sa hun da jeg endelig møtte henne på kontoret. Men hun som egentlig jobbet med det skulle kanskje komme innom på torsdag, så om jeg etterlot nummeret mitt så skulle de høre fra seg.
Jeg ringte igjen på onsdag, fordi jeg hadde fått høre om ledige leiligheter. De var visst ikke ledige. Hun kunne fortsatt ikke hjelpe meg, og hun som egentlig jobbet der kommer nok ikke tilbake før midten av september.
Så fikk jeg boligkontrakt i postkassa (som noen til og med merket for meg med tusj for å levere den) etter nattevakt natt til fredag. Da ringte jeg igjen, forklarte pent at den hadde jeg ingen intensjon om å skrive under på, da jeg slett ikke hadde tenkt til å få noen bindingstid til en hybel jeg ikke liker. Det forsto hun, men hun kunne fortsatt ikke hjelpe meg. Jeg sjekket nok en gang med de leilighetene vi har fått høre er ledige, men de skulle det visst flytte noen inn i.
På mandag, neste uke derimot, skulle hun som egentlig kan denne jobben være tilbake på kontoret, så jeg kunne sende henne en e-post, så vet hun at jeg eksisterer.
Så jeg gjorde det, og smører meg med mer tålmodighet.
Det fine er at "leilighetene går veldig fort unna når de først blir ledige", uten at vedkomne kan sette meg opp på noen venteliste eller noe annet i mellom tida. Hurra.
Så da avspasering kom etter en dagvakt og to nattevakter forrige uke dro jeg sørover. Hjem til mamma og pappa. Hvorfor tilbringe friuka si i en hybel det lukter av?
På finn.no er det 6 til leie i Hammerfest. Billigste 10 000kr. Jeg vurderer telt. Kanskje jeg skal ta en Lars Olav i Hammerfest....
Neste uke blir det klart for en ny episode av "Mari og den illeluktende hybelen", da kanskje også med bilder.
Litt bakgrunnsinformasjon
Jeg fikk egen bolig dagen etter at jeg ankom Hammerfest. Bolig er en overdrivelse.
Jeg har hybel med eget toalett.
Som lukter.
Med kun to kokeplater og en hybelkomfyr. Du vet, den typen komfyr som man må dele den frosne grandiosaen i to for å få stekt den.
Med 90-seng. Ikke det at det er noe problem i seg selv. Jeg er jo singel, og med lukta på hybelen er det nok ingen som frivillig blir med inn døra likevel, med mindre de mangler TV. Manglende TV er problemet til et par av de andre turnuslegene. Jeg har TV, om du orker lukta.
Om lukta
Lukta kan best beskrives med en setning fra MedHum revyen 2007:
"Blomkåla setter seg bare i tapeten"Sånn lukter det, og det er ikke tapet. For en mer inngående beskrivelse hjelper det med bakgrunn i hjemmesykepleie eller besøk hos gammeltanter/onkler. Tenk deg at noen flyttet inn i huset sitt på 70-tallet en gang. Man røkte litt inne, lufta litt lite og i det hele tatt. Så ble vedkomne boende der i 40 år til. Røykinga slutta på et tidspunkt, men forsent. I tillegg lukter det nå litt møllkuler, gammelt og noe som ligner om surmelk. Så står det tomt litt og så flytter du inn.
Sånn lukter det hos meg. Lufting hjelper ikke. Trøsten er at om du sitter helt stille en time, med vinduene åpne, vender du deg til lukta. Bare ikke beveg deg igjen.
Om tålmodighet
Så jeg sa fra til boligkontoret. At det luktet og at jeg gjerne vil ha en bolig med soverom og skikkelig komfyr, siden jeg skal bo der et år.
Hun på boligkontoret er vikar, så hun kunne visst ikke hjelpe meg sa hun da jeg endelig møtte henne på kontoret. Men hun som egentlig jobbet med det skulle kanskje komme innom på torsdag, så om jeg etterlot nummeret mitt så skulle de høre fra seg.
Jeg ringte igjen på onsdag, fordi jeg hadde fått høre om ledige leiligheter. De var visst ikke ledige. Hun kunne fortsatt ikke hjelpe meg, og hun som egentlig jobbet der kommer nok ikke tilbake før midten av september.
Så fikk jeg boligkontrakt i postkassa (som noen til og med merket for meg med tusj for å levere den) etter nattevakt natt til fredag. Da ringte jeg igjen, forklarte pent at den hadde jeg ingen intensjon om å skrive under på, da jeg slett ikke hadde tenkt til å få noen bindingstid til en hybel jeg ikke liker. Det forsto hun, men hun kunne fortsatt ikke hjelpe meg. Jeg sjekket nok en gang med de leilighetene vi har fått høre er ledige, men de skulle det visst flytte noen inn i.
På mandag, neste uke derimot, skulle hun som egentlig kan denne jobben være tilbake på kontoret, så jeg kunne sende henne en e-post, så vet hun at jeg eksisterer.
Så jeg gjorde det, og smører meg med mer tålmodighet.
Det fine er at "leilighetene går veldig fort unna når de først blir ledige", uten at vedkomne kan sette meg opp på noen venteliste eller noe annet i mellom tida. Hurra.
Så da avspasering kom etter en dagvakt og to nattevakter forrige uke dro jeg sørover. Hjem til mamma og pappa. Hvorfor tilbringe friuka si i en hybel det lukter av?
På finn.no er det 6 til leie i Hammerfest. Billigste 10 000kr. Jeg vurderer telt. Kanskje jeg skal ta en Lars Olav i Hammerfest....
Neste uke blir det klart for en ny episode av "Mari og den illeluktende hybelen", da kanskje også med bilder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar